|
VI ØNSKER DERE ALLE EN GLEDELIG JUL OG ET GODT NYTT ÅR
Etter 14 flotte dager med telt liv satte vi kursen tilbake til Empire som lå enslig og forlatt i Yamba. Vi fikk en smakebit av storbyen Sydney, fjellene i Blue Mountains, landskapet langs Hawksbury River og nasjonalparkene ved kysten med flotte strender og store bølger.
Jul og Nyttår feirer vi med familien Bjurstrom på gården deres i Cawongla. Det blir en grønn og varm jul med gløgg og pepperkaker fra IKEA. Hos Madeleine og Bror med svensk og finsk julmat og -tradisjoner kommer vi sakte men sikkert i julestemning. Kanskje begynner vi å få litt trening i å feire jul og nyttår uten vinter?
Magen vokser og vi gleder oss til et spennende og annerledes nytt år ombord i Empire
Takk til alle som har fulgt oss så langt på reisen -
og GOD JUL og GODT NYTT ÅR !!!
GOD JUL
fra Empire
 |
 |
 |
 |
Tanken var å seile sydover til Sydney og deretter tilbake til Yamba, men med Heidis voksende mage og plutselige tendenser til sjøsyke på havet, ble turen isteden med bil. Vår nyinnkjøpte Ford Falcon 1994 går som en klokke.
Fra Yamba bar turen igjen innom Madeleine og Bror på ranchen, hvor Eivind nok en gang fikk prøve seg som cowboy. Selvom vi egentlig skulle sydover gikk turen fra ranchen videre nordover til Broadbeach / Surfers Paradise. Der besøkte vi James, en av våre New Zealandske venner som var på kortvisitt der. Deretter gikk ferden mot Sydney.
Sydney er en stor by og for en seiler er det vrient å finne frem med bil. Men med litt øvelse går det meste bra. Vi møtte også igjen våre venner Betsy og Nat fra den amerikanske båten Bahati i Sydney. Bahati ligger fortsatt i Auckland, men kaptein Nat farter litt rundt i arbeids medfør. Det var veldig hyggelig å treffe igjen både new zealandske og amerikanske venner.
Etter flere dager med storbyliv er kursen nå satt mot fjellene vest for Sydney. Blue Mountains er en av mange nasjonalparker, så vi regner med å få trent slappe seilerben i ulent tereng.
bak Operaen i Sydney, døde dagen
før vi besøkte Operaen. Vi fikk
anledning til å skrive i
kondolanseprotokollen.
 |
 |
 |
| På National Maritime Museum i Sydney fant vi båten til Kay Cottee, verdens første kvinne til å seile jorden rundt nonstop uten assistanse (1988). Kay Cottee er dessuten eier av marinaen i Yamba der Empire nå ligger. | Mer cowboy-arbeid fra "ponni"-ryggen på Madeleines og Brors ranch ga ikke Kapteinen SÅ sår rompe ved vårt andre besøk... | Three Sisters er et kjent landemerke i Blue Mountains vest for Sydney. Løpeturen opp igjen fra dalbunnen ga Eivind ekstra god trening. |
Selvom det kanskje ikke ser slik ut på kartet, finnes det muligheter til å seile innenskjærs flere steder i Australia. Morton Bay og kanalene syover til Southport Seaways er grunne og neppe egnet for særlig store fartøyer. Med nød og neppe har vi sneket oss over de grunneste partiene på høyvann. Spennende og litt uvant for en nordmann som er vant til GOD klaring under kjølen.
Fra Southport til Clarence River bar det ut på havet igjen, riktignok bare for en liten nattseilas. Australierne snakker om å gå over "the bar" - ved de fleste elvemunningene må man passere over en forhøyning i havbunnen der hvor elven har lagt igjen sine avleiringer - og dette kan være spennende, spesielt siden havets dønninger står inn mot elvemunningen. På sjøkartet ser det ofte ekstra skummelt ut. I innseilingen til Clarence River står det 2,9 meter i sjøkartet ...
Yamba er en trivelig liten kystby, og det her vi regner med å slå oss ned når vi returnerer fra Sydney i midten av desember. Med Heidis stadig større mage er det sikkert lurt å ta det litt med ro de siste månedene...
på mindre vind og mere
vann...
 |
 |
 |
 |
 |
|
Vi måtte
iblant "føle oss" frem over bunnen - heldigvis på stigende tidevann. (Empire stikker 2,0 m). |
Piken glemmer nok ikke denne dagen med det første. Seaworld, Southport. | Ekte cowboyer må ha cowboy-frokost. Madeleine og Bror ga oss full oppvartning. Avocado vokser forresten på trær. |
Fra Bundaberg ble det innenskjærs motorputring innenfor Fraser Island. Deretter over Wide Bay Bar ut i Stillehavet igjen, sydover til Morton Bay og farvannet utenfor Brisbane.
Bjørnar mønstret på for sitt 10.ende besøk i Scarborough innen vi tok landeveien fatt for å hilse på Bror i Cawongla, New South Wales.
Vi har hatt fantastiske dager sammen med Madeleine og Bror på ranchen deres. Om vi ikke har blitt fullbefarne cowboyer enda, så er vi ihvertfall et lite stykke på vei. Vi har jaget kuer fra ponni(=hes..)-ryggen og møtt mange nye dyr. Kenguruer gresset utenfor stuedøren og nebbdyr svømte i elven bortenfor jordet. Også koalabjørner og noen dingoer finnes på markene, selvom vi ikke så noen denne gangen.
Bror møtte vi da vi seilte i farvannet rundt Kapp Horn, da han seilte med Bosse og Marja på den svenske båten Sawubona. Nå møter vi ham igjen her - og mer gjestfrie mennesker enn Madeleine og Bror må man nok lete lenge etter.
Kapteinen
på en av Brors store
"ponnier".
På båt skal man ikke
snakke om hmhm-er.., så vi
kaller dyret for ponni.
 |
 |
 |
| Farmer-livet er hardt. Bror kommer opprinnelig fra Finland, og har tatt med seg en finsk badstue til Australia. | Denne gang fikk Heidi gleden av å fylle år i Australia. Madeleine disket opp med deilig "Party-kake" på dagen 4. november. | Bjørnars erfaring på hmhm-ryggen var heller ikke stor - men etterhvert fant vi både 3.dje og 4.dje giret på dyret... |
Uansett hva new zealenderne sier - aussi'ene er et veldig hyggelig folkeferd. Det er ihvertfall vår erfaring hittil. At det mellom new zealendere og australiere verserer de samme spøkene som mellom nordmenn og svensker, får vi heller se gjennom fingrene med.
Etter en uke i den lille og koselige byen har Heidi fått gjort unna sonarrsjekk og vi har møtt mange hyggelige mennesker, både australske seilere og fastboende.
Bundaberg er ikke Australias navle, men stedet er allikevel kjent. Rum fra byen drikkes over hele dette kontinentet. Bare 4% av produksjonen går til eksport. 3% eksporteres til New Zealand og 1% til resten av verden. Derfor har du kanskje ikke smakt eller hørt om Bundaberg Rum.
Nå går ferden sydover.
elven når den går over sine
bredder.
 |
 |
 |
| Kjærlighet ved første blikk... | Det tok ikke lang tid før vi fikk se kenguru på sitt rette kontinent. | Heidi har forløpig god plass bak roret... |
Vi ankret ved karantene-bøya utenfor Bundaberg Port Marina etter en nydelig 5-døgns seilas fra Noumea.
Vi seilte ut gjennom Dumbea-passet (i revet rundt New Caledonia) i det solen gikk ned. Månen har lyst oss gjennom nettene, med tilnærmet fullmåne den siste natten. Vinden stod frisk fra ØSØ det meste av seilasen, som ble en kortseilas på bare 830nm. Heidi opplevde sjøsyke for første gang og ofret rikelig til krabbene i den vestre delen av Stillehavet. Kanskje er det det kommende mannskapet som er årsak til den plutselige sjøsyken?
Som vanlig har fiskelykken stått oss bi. Flere "sværinger" lurte seg av kroken, men en 11kgs Dorado havnet i kjøleboksen.
I Australia er det begynnende sommer. Det er varmere både i havet og i luften her i Bundaberg, selvom vi nå befinner oss litt lenger sør enn New Caledonia.
Vi har allerede vært her ett helt døgn men har enda ikke sett en eneste kenguru...
tråler-åpningen i fiskebåten
Empire.
 |
 |
 |
| 8 knop er fin fiskefart for storfisk. | På de lange havstrekkene ser vi lite fugl mens vi er midt utpå havet, men på de kortere strekkene ser vi ofte fugl hele veien. | Sjøsyk Heidi i solnedgangen vest for New Caledonia. |
Da er det på tide å forlate den siste eksotiske Stillehavsøyen - ihvertfall for denne gang. Etter mange mail og flere telefonsamtaler med immigrasjons-myndighetene i Australia, har det endelig ordnet seg med visum, både for Kaptein og Styrmann.
Værmeldingen ser lovende ut for seilasen de 800nm fra Noumea i New Caledonia til Bundaberg i Australia. Vi er klare for det store landet med sultne krokodiller, sinna hai, giftige edderkopper og slanger...
Riggen er sjekket og funnet i orden og matlagrene ombord er ikke større enn at vi skal klare å spise opp det meste underveis - i Australia synes vistnok karantenemyndighetene at fremmed mat (ombord i lystbåter) er enda mer farlig enn andre lands myndigheter vi har møtt til nå. Tiden vil vise om ryktene har rett..
 |
 |
 |
| Etter 3 år på tur var de fleste sømmene på sprayhooden spist opp av sol og saltvann. | Lokal onsdagsregatta i Noumea. Eivind kunne gjerne tenkt seg å vært ombord i en av båten. | Trådløst nettverk er ikke alttid like lett å finne. I denne parken er vi av og til heldige. |
Loyalty Islands er en del av New Caledonia og ligger øst for hovedøya Grande Terre. Underveis mot Port Vila besøkte vi Ouvea. Nydelige hvite sandstrender og turkis vann så langt øyet kunne se, med badevann litt varmere enn enn ved Grande Terre. Selv Irene kom seg uti det 24 grader varme vannet.
Seilasen til Port Vila og Vanuatu ble litt friskere enn ønsket, men Irene satte sjøbein og fikk et godt innblikk i vår tilværelse de siste årene. Hun er absolutt en tøff og sprek Dame på 73 år.
Port Vila og Vanuatu har et mer lokalt særpreg enn mye av New Caldonia, der det skinner gjenom overalt at det har vært franskmenn på færde. Vanuatu er et land med et trivelig atmosfære og morsomme mennesker. Det er trist å tenke på at det (trolig) blir en stund til vi får oppleve mer av landet - på vår neste lange seiltur...
Seilasen tilbake til Noumea ble i noe roligere vær med god fiskelykke. Riktignok slapp en stor Dorado (den største) unna, etter å ha vært halveis oppe i cockpit. Heldigvis var den ikke den eneste fisken.
763nm har Eivinds mor fått med seg under sitt besøk. Det er litt lenger enn det en gjennomsnnitts norsk seilbåt seiler i løpet av èn sesong... Når Irene om få dager setter seg på flyet er det med mange nye opplevelser og friske minner - og med 35 timers flyreise ventende.
forsvant etter vask...
 |
 |
 |
|
Ouvea
- den nordligste av Loyalty Islands. |
En litt anspent Irene, men så har hun heller aldri vært noen badeengel. | På Ouvea gjenopptok Irene og Heidi straks sine favoritt-hobbyer - småsten og skjell - og Empire ligger igjen tungt i vannet. |
Irene (Eivinds mor) og Heidi mønstret på etter 35 timers reise fra Norge. British Airways/Quantas klarte nesten å frakte all bagasjen hele veien - ett kolli med viktige deler til DuoGen generatoren ble borte underveis. Det er ikke første gang Heidis bagasje blir borte. Da hun returnerte til New Zealand rundt nyttår kom bagasjen ombord 5 døgn etter Heidi - også det med British Airways. Forhåpentligvis venter pakken nå på Quantas kontoret i Noumea.
Oppvarmingsturen for Irene og avslutningsseilasen for Bjørnar gikk til Ile de Pins. Øya ligger 40 nm SØ for Grande Terre og er den sørligste i New Caldeonia. Flott seilas og god vind selvom været ikke viste seg på det varmeste. Liten kuling og fullt hardværs-seiltøy er ikke helt vanlig i disse farvann. Liten kuling og shorts er mer normalt.
Bjørnar mønstrer av for å rekke sin fars 60 års feiring i Norge (om billettene står ham bi). Kanskje dukker han opp igjen langs Australias kyst om ikke alt for lenge. Empire setter nå trolig kursen for en svipptur tilbake til Vanuatu.
det var Kapteinen som skulle vise
hvordan det høres ut når stor fisk
biter på kroken som førte til at
fiskestangen brakk, skal være
usagt...
 |
 |
 |
|
Vi
gjorde 2 forsøk på å forsere gjennom revet til
Ilot Moro. Det var litt vel grunt på innsiden, så den
ankerplassen har vi til gode. |
Irene fant raskt frem sine gamle kunster, selvom det er mer enn 16 år siden hun hadde egen båt. | Baie de Kuto på Ile de Pins bød på herlig finkornet hvit sand - og god le for bølgene men ikke for svellet fra Stillehavet. |
EN
UKE MED GUTTETUR
Bjørnar mønstret på forrige fredag.
Dette er 9.ende gang Bjørnar seiler med Empire siden vi kastet
loss fra Oslo 3. juli 2005. Slett ingen dårlig rekord !
Eivind var veldig glad over å se "folk" igjen etter 6
uker alene på tur. Ferden har gått via ulike bukter og øyer
i nærheten av Noumea, siden det snart kommer mer mannskap ombord.
Fiskelykken har ikke stått oss bi, så vi har måttet
nøye oss med innkjøpt biff (med dertilhørende god
drikke).
Fottur på land og treningsturer med kayak har vi også fått
tid til. Bjørnar oppdaget at han må komme seg i bedre form
når han returnerer til Norge. Selv etter mer enn 3 år på
tur med Empire, hadde Kapteinen lavere puls enn Bjørnar etter fjellbestigningen
i Baye Maa.
Båten er nystriglet og ren og klar til å ta imot Heidi og
Irene (Eivinds mor), som kommer imorgen...
Kapteinen
(og Bjørnar) gleder seg stort...
og Kapteinen underveis på
nordvestsiden av Grande Terre,
hovedøya på New Caledonia.
 |
 |
 |
|
Ut
på tur - aldri sur... |
På Koniambo-odden "fant" vi et vrak som selvsagt måtte utforskes... Vi "turte ikke" å sjekke om skipsklokken fortsatt hang på broen... |
Ved Ila Uere følte vi det nesten som i Oslofjorden. Selv Gendarmeriet måtte ankre så nærme oss at Kapteinen måtte skremme dem vekk. |
IGJEN
TILBAKE I NOUMEA
Nok tre uker med Kaptein Eivind alene på tur. Også
disse uken er det hvalsafari og vedlikehold av båten som har hatt
fokus. Eivind kan nesten kalle seg lommekjent i farvannet Prony Bay og
og Havannah Passasge.
Hval har det blitt, både fra gummibåt og fra seilbåt.
Med "hvalinspektører" ombord, som ikke hadde mer strøm
til eget kamera, ble det også VELDIG nærme hval - med tillatelse
!
Empire har nesten ingen punkter igjen på hverken MÅ gjøres-,
BØR gjøres- eller HAR LYST TIL å fa gjort-listene.
Det viktigste som står igjen på BØR gjøres listen,
er å sy inn masteliket på storseilet, som selv etter vår
Galapagos reparasjon fortsatt har for stor bus.
Vår flotte symaskin er klar til dyst, så det er nok ikke lenge
før seilet havner på operasjonsbordet. Noe annet småtteri
står også igjen, men det bør alltid stå noe igjen
listene - ellers røyner det brått på med ting som MÅ
gjøres...
Snart kommer Heidi tilbake ombord, men først mønstrer Bjørnar
på. Bjørnar og Kapteinen rekker en liten uke med guttetur,
innen vi igjen blir mange ombord...
mamma-hvalen lenge, mens baby
hvalen dier seg god og mett.
 |
 |
 |
 |
|
Klar
for foto/film-hval-safari... |
"Kan du lade vårt batteri? Vi identifiserer hvaler og har ikke mer strøm i fotoapparatet..." | Noe vedlikehold er mer presserende enn annet vedlikehold. Denne fisken satt i saltvannsinntaket til toalettet... |
NOUMEA
- NEW CALEDONIA
Med Heidi hjemme i Norge for å gifte bort en venninne,
har Kapteinen de siste ukene seilt alene rundt på sydspissen av
hovedøya Grande Terre.
I tiden fra juli til september samles store mengder knølhval (Humpbackhval)
innenfor revet på sydsiden av Grande Terre. For noen dager siden
hoppet en 10-12 meter lang hval nesten helt ut av vannet bare 50 meter
fra båten. Det var ganske spennende. Eivind forsøkte seg
også med hvalsafari fra gummibåten noen dager senere, men
for mye vind (og ingen hval) gjorde at ekskursjonen ble kort.
Tiden har også blitt brukt til vedlikehold, og Empire nærmer
seg igjen perfekt stand. Alt slites og må vedlikeholdes på
et helt annet nivå enn ved kystseilas hjemme i Norge, men det er
en del av spillet på langtur...
Etter tre uker uker i ulike bukter er Empire nå tilbake i Noumea
slik at Kapteinen kan få litt fersk biff i kjøleboksen. Eivind
savner kjæresten, men koser seg også alene på tur.
 |
 |
 |
|
Treningsøkt
med tanke på fremtidige ekpedisjoner... |
Hvalsafari i Prony Bay. | Nå må Kapteinen bake sine egne brød - eller flatbrød... |
NOUMEA
- NEW CALEDONIA
Våre norske venner Mona, Odd, Marte og Martin (7
da han mønstret på, nå 8) ankom Vanuatu og mønstret
på Empire 26. juni. Sammen har vi hatt herlige dager i Mallao Bay
og flott seilas til Tanna, selvom dette første legget ga enkelte
"innkjørings-problemer" for utrente sjøben....
Martin koste seg ekstra da han kunne hale ombord 9kg Dorado
Den aktive vulkanen Yasur ga oss kraftige ristninger i kroppen med sine
drønn, og utolige opplevelser med sin sprutende lava. Helt rått.
Det var ikke bare de yngste som synes dette lignet litt på skummelt.
Vi fikk en flott seilas også fra Tanna til New Caledonia. Med litt
pillehjelp klarte alle sjøben seg meget bedre.
Noumea er en moderne by og skiller seg fra det vi ellers har sett i Stillehavet.
Den franske påvirkningen har satt sitt preg på stedet.
Våre venner har idag mønstret av og satt seg på flyet
videre til Australia. Vi savner dem allerede, og gleder oss til de mønstrer
på neste gang. Tusen takk for besøket..
mot kraterkanten...
 |
 |
 |
|
Odd,
Mona, Marte (10) og Martin (8) tok den lange veien fra Norge og
mønstret på Empire i Port Vila, Vanuatu. |
Selvom vi besøkte Yasur en regntung kveld fikk vi innblik i hva som foregår nede krateret... | Glade barn på stranden utenfor Port Resolution, Tanna, Vanuatu. |
PORT
VILA - VANUATU
Vi kom oss ikke så langt nord på Vanuatu i
denne omgang. Da vi ankret innenfor revet i Mallao Bay på Lelepa
Island, en liten øy på vestsiden av hovedøya Efate,
fant vi ut at vi like gjerne kunne bli der. Gribfilene lovet stek vind
fra syd i løpet av noen dager, så det var ingen vts i å
seile lenger nordover for så å måtte kjempe imot den
vinden på vei tilbake...
I Mallao Bay har vi vært helt alene. Stranden har vi hatt for oss
selv og vannet både innenfor og utenfor revet var veldig klart med
mye liv.
Åpningen i revet der vi lirket Empire inn, er ikke stort bredere
enn 2 båtbredder, og vel innenfor er det svingrom for én
båt, kanskje to... Dette er nok et sted slik de fleste ser for seg
"sydhavsparadiset", før man har kommet dit...
Nå er vi tilbake i Port vila, og imorgen ankommer våre venner fra Norge. Det blir morsomt med besøk fra hjemlandet igjen - det er en stund siden sist...
 |
 |
 |
 |
|
"Sydhavsparadiset"
- Mallao Bay, Lelepa Island, vest av Efate, Vanuatu. |
PORT
VILA - VANUATU
Det ble en rask seilas på litt over 3 døgn
fra Fiji til Vanuatu. "Tråleren" Empire dro så mange
fisk opp av havet at fiskesnellen takket for seg. Da vi ankom Port Vila
stod Josh fra den amerikanske båten Bahati på bryggen. Han
var på vei hjem for å begynne i jobb...
Josh' siste møte med varme farvann før arbeidslivet begynner,
ble en tur med Empire til Havannah Harbour på vestsiden av Efate,
hovedøya på Vanuatu.
I Havannah Harbour er det mange godt beskyttede ankerplasser og mangroveskogen
henger utover vannet. Vi ble kjent med Kalo, som tok oss med til landsbyen
sin hvor
han viste oss rundt.
Nathaniel, som har vært med oss fra New Zealand og Josh, har nå
mønstret av og satt seg på flyet mot USA. Styrmannen og Kapteinen
ser nå frem til noen rolige dager alene ombord. Mens vi gleder oss
til beøket fra hjemlandet som straks ankommer, skal vi se litt
mer av Vanuatus nordlige farvann....
hagen, som ligger på "fastlandet".
 |
 |
 |
| Kalo
(i kano med mast) er gartner og båtbygger. Det tok ham èn
måned å bygge "Blue Lagoon II".
|
Menneskene
på Vanuatu er både hyggelige, blide og nysgjerrige,
og stikker gjerne bortom for å hilse på... |
VUDA
POINT - FIJI
De siste ukene har vi virkelig opplevd Fiji. Sammen med
Shawna og Ian på den canadiske båten Afriki har vi seilt til
"øde" øyer der vi har tilbragt mye tid i og under
vann. På øya Ono innenfor Astrolabe Reef ble vi tatt godt
imot i den lille landsbyen Waysomo. Dit kommer det kun 2-3 seilbåter
i året.
Kavaseremonien den første kvelden var en interessant opplevelse
og ble ikke den eneste... En av familiene fra Waisomo besøkte oss
ombord og ble servert "norske" vafler. På land ble vi
servert fiji-spesialiteter og lærte om fijianernes levesett.
Mamanuca- og Yasawa øygruppene på vestsiden av hovedøya
Vitu Levu er mer turistifisert, men har også gitt oss flotte opplevelser.
Læremester Ian og elev Eivind har tilbragt 4-5 timer i vannet hver
dag med fridykking og harpun. Det har blitt mange gode fiskemiddager og
eleven gikk etterhvert forbi læremesteren når det gjaldt treffsikkerhet...
Sandra og Wallace mønstrer av etter fem uker ombord og setter kursen
tilbake mot USA. Mandag kaster vi loss og setter kursen mot Vanuatu, det
nærmeste øyriket vest for Fiji.
 |
 |
 |
 |
Namara,
en av øyene innenfor Astrolabe Reef. |
Eivind
jakter på middag. |
Mamanucas Musket Cove Malo Island. | Ian med dagens fangst. |
SUVA
- FIJI
Med 3
nye mannskap ombord satte vi kurs for Fiji 3.mai. Vær prognosene
så friske ut 2-3 døgn til havs, men ikke mer enn levelig.
Vi fikk en luftig seilas natt til mandag med vind opp mot 25m/s. Våre
nye mannskap fikk testet sine sjøbein og klarte seg tålelig
bra.
Mandag morgen ni døgn etter avgang kastet vi anker utenfor Suva
Royal Yacht Club. Etter 7 timers venting, "Pacific style", kom
samtlige myndighets personer og selve inklareringen gikk raskt og problemfritt.
Etter et par dager i Suva er vårt inntrykk at fijianerene er veldig
gjestfrie og hyggelige mennesker. Alle hilser BULA!! (Hei) med et smil.
Det er ennå tidlig i sesongen, og kun 3 andre seilbåter ligger
for anker utenfor yachtklubben. I dagene som kommer er det ventet flere
seilere. Da er vi forhåpentlig på en av de andre småøyene
- med deilig badevann, yrende liv under vann og lever "late tropiske
dager".
mahi mahi, dolphin fisk
 |
 |
 |
Med
opp mot 25m/s er det ikke nødvendig med stor seilføring
|
En av Kapteinens deilige fiskemiddager | Soloppgang over Kadavu, den sørligste av Fiji øyene |
DAG 10
12. mai kl 0745 (UTC +12) Pos 18'07S 178'25Ø, utseilt dist fra Opua 1093nm
- dist til Fiji 0nm.
Etter en rolig natt for motor og med sakte fart, ankom vi i morges Suva, Fiji. Etter 7 timer til ankers utenfor Suva Yachtclub i katranteneområdet, fikk vi omsider besøk av toll, immigration, helse og karantene, og etter ytterligere 30 minutter var vi klarert inn til Fiji. Mye papirer, men ellers ingen problemer med innklarering... Imorgen skal vi utforske Suva...
DAG 9
11. mai kl 1500 (UTC +12) Pos 19'04S 178'51Ø, utseilt dist fra Opua 1030nm
- dist til Fiji 62nm.
Vi kan se land! Kandavu Island, Fiji, er innen synsvidde. Alle manskaper er rene og pene etter behørig dusj i 29 grader varmt Stillehavsvann. I dag satt den der endelig, Doradoen på 7,5kg. Igår mistet vi en stooor fisk etter 30 minutters kamp.
Pelikankroken på kutterstaget gikk av i nebbet natten før. Heldigvis røk den ikke under stormen et par dager tidligere...
DAG 6
8.mai kl 2000 (UTC +12) Pos 28'55S 178'00Ø, utseilt dist fra Opua 660nm
- dist til Fiji 436nm.
De siste dagene har inneholdt litt motorseiling og endel seiling. Vinden har vært skiftene både i retning og styrke. I skrivende øyeblikk har vinden stabilisert seg på sydvest, og ventes øke utover kvelden, ettersom ytterkanten av et stort lavtrykk utenfor nordspissen av New Zealand nærmer seg. Antagelig får vi fin vind mot Fiji. Deilig Wahoo ble fanget igår og en Dorado ble den heldig emiddagsgjesten idag. Alle mannskaper har nå sjøbena vel på plass. Alt vel ombord.
DAG 3
5. mai kl 1600 (UTC +12) Pos 31'57S 176'29Ø, utseilt dist fra Opua 254nm
- dist til Fiji 836nm.
Siste natt ga frisk seiling med vind på 20m/s, opp mot 25m/s i kastene. 3 rev og litt genoa ga allikevel en viss komfort ombord. Vinden har nå roet seg betraktelig, og fiskesnøret er ute. 2 små Skipjack tunfisk er allerede kastet uti igjen, da de inneholdt mye mark. Et par av våre nye mannskaper har slitt litt med å finne "sjøbena" sine, og godt krabbefiske kan forventes i området....
DAG 1
3. mai kl 1200 (UTC +12) Pos 28'55S 178'00Ø, utseilt dist fra Opua 0nm
- dist til Fiji 1088nm.
Ny stående rigg er på plass, og riggen står som en påle. I siste øyeblikk har vi innvitert 3 av mannskapet fra Bahati til å seile med oss, da Kaptein Nat må bråreise hjem til USA pga sykdom i familien. Nathaniel, Sandra og Wally mønstret på og istedenfor enda flere uker i Opua, blir de med mot Fiji. Værvinduet ser kanskje skummelt ut, men i følge "Kapteinsberegninger" blir turen bare "litt" luftig på dag 2 og 3. Deretter får vi se. Det var rart å vinke farvel til våre skandinavikse venner på brygga i Opua, siden vi nå spres for alle vinder, etter langt tids vennskap over Stillehavet og i New Zealand.
Tilbake
i Opua
Vi er tilbake i Opua, der vi for 5 måneder siden
anløp New Zealand. Mange båter er samlet her og alle venter
på det rette værvinduet for sin seilas.
Første skandinaviske båt avgårde blir svenske Yaghan,
som kaster loss med kurs for Australia i løpet av morgentimene
idag.
Vi møtte Yaghan med Heléne og Arne første gang i
Mar del Plata for 1½ år siden. Nå skilles våre
kurser...
Selv er vi nødt til å utsette avgangen litt, siden Kapteinens
rigginnspeksjon avdekket brudd i flere av kordelene til babord nedre toppvant
samt styrbord undervant. Stående rigg er 8 år gammel og vi
har derfor bestemt å bytte all stående rigg. Forhåpentlig
har vi riggen klar i løpet av begynnelsen av uken, avhengig av
riggverkstedet som skal presse terminalene for oss. Resten av riggarbeidet
gjør vi selv.
Båten er bunkret og klar. Straks riggjobben er unnagjort håper
vi været tillater oss å sette avgårde...
brudd i 4 (nesten 5) kordeler.
 |
 |
 |
Arbeidet
i riggen fortsetter |
 |
 |
 |
Frisk
seila fra Whangarei mot Bay of Islands, underveis mot Opua. |
Vi seilte fra Auckland torsdag, og ankom Whangarei lørdg, etter et par fine ankerplasser og en fin motorseilas langs kysten. I Whangarei ligger nesten hele den norske langturflåten som har tilbragt orkansesongen i New Zealand. Av 7 båter mangler bare Xanadu, ettersom hun allerede befinner seg i Opua. Mannskapene på Villvind og Menja savnes også, men båtene ligger begge her i Whangarei.
Alle har vi hatt ulike planer for oppholdet i New Zealand og noen har vi møtt under vårt opphold i Auckland. Allikevel er det gøy at vi (nesten) alle er samlet i Whangarei igjen, før vi spres for alle vinder. Videre planer varierer for de fleste. Bare Empire har planen om å seile tilbake til New Zealand også for neste orkansesong.
Høsten rykker stadig nærmere på den sørlige halvkule. Vi forter oss langsomt nordover mot tropisk farvann …
Auckland City
| Første Styrmann Heidi. | Flatt hav underveis mot Whangarei. | Kaptein Eivind. |
|
Påskepuss
i Auckland |
Empire
|
vi det godt på kroppen...
|
Vi
endrer planer |
Ved
Pannekake steinene på |
| WOW ... | Auckland Skyline | Bayswater
marina - Auckland |
|
Nye
Al Capone prøveseilt i New Zealand Telttur
på Sør Øya |
Ved
Pannekake steinene på |
|
|
|
| Eivind, Sverre Erik & Heidi | Abel Tasman nasjonal park | Lav vann... | Arthur's Pass |
|
Thelma,
1897 |
Eivind
på vei opp i masten for |
| Whaitangi, Thelmas fire år eldre og noen fot mindre søster | Thelma | Thelma |
|
Surfing
Raglan, New Zealand #1 |
|||
Heidi
på Wainui Beach, Raglan, |
||||
|
||||
|
||||
|
GODT
NYTT ÅR fra Whangarei |
Eivind & Heidi |
|
 |
|
|
Town Basin Marina, Whangarei |
